Rei

Våre første dager med Rei

av | 9. aug 2020 | Hverdagslig, Valpelivet

Dette innlegget er skrevet 5. februar 2020 da Rei var 16 uker gammel, men ikke publisert før i august.

Det føles helt uvirkelig at det er ei hel uke siden jeg kom hjem fra Japan med Rei. Tiden har gått så sabla fort, og det føles som om hun har vært her i flere måneder allerede.

Hele flokken vår ❤️  Onni har aldri vært spesielt begreistret for å bli fotografert, og dette var ingen unntak – du kan jo se hvor strålende fornøyd hun ser ut 😂

De siste dagene kan trygt sies å ha vært en følelsesladet berg og dalbane.

Etter bare tre dager med ekstase over å endelig ha fått Rei hjem, måtte vi si farvel til gamlemor på 15. Onni har fulgt meg siden jeg var bare ni år gammel og har vært en betydelig del av livet mitt. Vi stresset jo litt ekstra med å skaffe oss hund nå siden Onni begynte å bli gammel og skral, og vi ønsket så gjerne at hun skulle få lære ting videre og være med på å oppdra vårt nye familiemedlem. Dessverre sa kroppen stopp fredag kveld, og det var bare så vidt hun fikk bli kjent med sin nye lillesøster før jeg gråtkvalt måtte ringe veterinæren og innse at slaget var tapt.

Det føltes helt uvirkelig at veien mellom himmel og helvete skulle være så kort.

Nå må det sies at det ikke var helt uventet. Onni har hatt cyster i jurene, og vi har gruet oss til den dagen hun ville begynne å vise smertetegn. Allikevel kom det så uventet og brått, og man blir nok aldri helt klar for å måtte gi slipp på sin aller beste venn. Jeg kan nesten ikke huske livet før Onni, hun har jo vært en del av nesten hele min barndom og ungdomstid. Det har blitt mange tårer og mye mimring de siste dagene – det er alltid tungt å gi slipp.

Jeg har delt mine største gleder og sorger med Onni siden jeg var ni år gammel. Her passer hun på meg etter en lang dag med tap på bilcrossbanen.

Én ting er i alle fall sikkert: tomrommet og stillheten ville vært himla mye større dersom vi ikke hadde hatt Rei. Det føles som en velsignelse at hun rakk å komme hjem før Onni ble dårlig.

Rei har imponert oss veldig siden ankomst. Allerede i Japan merket jeg at hun var tillitsfull og rolig, og det har hun vært hele veien. Her hjemme fant hun seg til rette med en gang, og ingenting tilsa at hun nettopp hadde reist halve jorda rundt til et helt fremmed hjem fylt med fremmede folk. Den første natten sov hun som en stein gjennom hele natten i helt nytt bur, med meg liggende på sofaen like ved med store blanke øyne – var det virkelig mulig å være så heldig?

Jeg skal ikke lyve: disse første dagene har vært en stor omstilling fra hverdagen med bare Onni. Rei har hatt vår fulle oppmerksomhet fra morgen til kveld, og vi har gjort vårt beste for at hun skal trives i sitt nye hjem. Valpetiden er alltid krevende, men også veldig koselig. Det har vært så sabla fint å bli bedre kjent med Rei, og samtidig merke at hun blir tryggere på oss for hver dag som går.

Til tross for at Rei er veldig rolig, er hun også veldig uredd og frempå. Ingenting skremmer denne frøkna! Det mest skremmende vi har opplevd de siste dagene er rare lyder fra tv-en, men etter et par bjeff og litt boffing gadd hun ikke bruke mer tid på det. Høye lyder er ingen problem, som regel er det bare så vidt hun gidder røre på ørene for å få med seg hva som skjer. I tillegg skal alt utforskes og luktes på – gjerne også smakes på.

Inne er hun rolig og tålmodig, og hun vil aller helst sove til langt utpå formiddagen. Ute er hun full av energi og ser aldri ut til å gå lei.

Hun er utrolig intelligent og veldig lærevillig, og tar ting fort. Det er veldig gøy å trene med henne! Enn så lenge har vi ikke trent på noe mer avanserte greier enn sitt, ligg og stå, men det er også det vi synes er det aller viktigste (i tillegg til innkalling og bli). Med riktig motivasjon jobber hun engasjert og velvillig, men hun orker ikke jobbe gratis. Det skjønner jeg godt, så vi betaler rikelig med godbiter og kos.

Vi sliter med å få henne til å leke noe særlig, rett og slett fordi leking må læres og hun ikke er vant til leker fra før. Nå prøver vi bare å få lekene til å bli spennende og interessante, med noe varierende resultat. Noen leker blir mer og mer spennende for hver gang, mens andre er totalt uinteressante. Slik som for eksempel ball.

Rei har også vært med meg noen dager på jobb, og skal fortsette å være med de neste ukene, og det har gått over all forventning! Jeg har laget en liten «binge» til henne inne i avlukket mitt, så hun får traske rundt der inne som hun vil. Hun synes det er aller mest spennende å følge med på alle kollegaene mine, men sover stort sett hele arbeidsdagen med unntak av et par turer ut. Jeg blir så imponert av henne, jeg kan nesten ikke tro at hun er så rolig og balansert.

Her er noen glimt fra den første uka vår med Rei:

Alt i alt har det vært ei uke med store omveltninger, og det føles nesten absurd å oppleve så store oppturer og nedturer på ei og samme uke. Jeg sørger veldig for tapet av Onni som har vært min følgesvenn de siste femten årene, samtidig som jeg også begynner å bli så sabla glad i denne lille japanske krabaten. Det er vondt at vi alle ikke fikk mer tid sammen. Allikevel gleder jeg meg til tiden fremover med Rei, og er så nysgjerrig på å lære mer om både henne og rasen.

Siden vi nå er på slutten av dette innlegget, vil jeg gjerne dele noe som rørte meg veldig da vi sa farvel til Onni. Til tross for at Rei ikke ennå hadde nådd å bli ordentlig kjent med den nye storesøsteren sin, tok hun farvel med Onni ved å slikke henne i ansiktet og på ørene etter hun hadde sovnet inn. Det var et sabla trist, men også utrolig fint øyeblikk. Det var tydelig at hun skjønte at Onni ikke kom til å bli med oss hjem igjen 💔

2 Kommentarer

  1. Elisabeth

    Herregud, tåran sprute 😭❤️💔 så ufattelig trist med Onni – men et så nydelig øyeblikk alikavell 😭❤️

    Svar
    • Mika Josefine B. Hætta

      Ja, va helt latterlig kor tåran trilla når æ sku hente bildan til det her innlegget 😭 Det va skikkelig trasig, men æ e veldig glad for at Rei rakk å komme i tide, for med helt tomt hus hadde det vært mye verre. Savne gamla veldig, da, men sånn kommer det alltid til å være.

      Svar

Send inn en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *