Rei

Et tilbakeblikk på 2021

av | 9. jan 2022 | Hverdagslig

Plutselig viser kalenderen et nytt år, og 2021 er med det historie.

Denne bloggen har dessverre ikke fått mye kjærlighet i løpet av fjoråret, noe jeg håper å forbedre i tiden som kommer. Målet fremover er et innlegg i måneden og jeg tar gjerne i mot forslag om hva dere ønsker å lese mer om. Det kan være alt hva angår de japanske hunderasene, linjer, avl og oppdrett.

I dette innlegget ønsker jeg å se tilbake på året som har gått, og dele litt om både opp- og nedturene vi har møtt på i år. Det ble et mye lenger innlegg enn opprinnelig tiltenkt, så jeg hadde tydeligvis mye på hjertet i dag.

Oppsummering:
Vi fikk Sōtō hjem til Norge
Knusende resultater på helsetester
Nestleder i JUN
Rei ble forgiftet
Sōtōs første utstilling
Opptrening Rei
Rasekompendium for shikoku
Krevende løpetid og negativ erfaring for Rei
Blodsporkurs
Gode resultater på rasespesial og NKK Lillehammer
Barn Hunt kurs i Oslo
Rei får championat
Sōtō deltar på sin første utstilling som junior
Sōtō 1 år
Det kommende året

 

Vi fikk Sōtō hjem til Norge

Året begynte med mye arbeid for å kunne importere valp i april. Å importere hund under lockdown viste seg kjapt å være en stor utfordring. Finland hadde innreiseforbud, og dersom man ikke kan hente valp i utlandet selv, blir reglementet straks mer krevende og vanskelig å navigere. Kommersiell import virker til å være noe ingen helt forstår seg på, og etter månedsvis med samtaler og ulike svar fra Mattilsynet, var gleden stor da vi endelig kunne fikk Sōtō hjem den 9. april.

Til tross for at jeg eier Sōtō, var planen hele tiden at hun skulle bo med foreldrene mine. De skulle være en slags fôrvert for henne, siden jeg skaffet henne med planer om avl men ikke ønsket to hunder hjemme før Rei ble eldre. Dermed ble de selvfølgelig med til grensa hvor vi møtte transportøren, og falt umiddelbart helt pladask for henne. Siden da har hun vært deres lille hjertebarn, og det har vært skikkelig stas å se hvor glad de er i henne. Til tross for at de har hatt hund mer eller mindre hele livet, har Sōtō blitt helt spesiell for dem.

Rei og Sōtō er nesten som natt og dag når det kommer til personlighet og temperament, og det har vært veldig spennende å bli bedre kjent med Sōtō i året som har gått. Heldigvis bor hun ikke langt unna, så jeg får både trene, leke og gå tur meg henne så ofte jeg bare gidder – som er nesten daglig. Hun viser seg å være en utrolig flott shikoku, og jeg gleder meg til å se henne modnes mer i året som kommer.

Shikokuvalp

Sōtō 17 uker

Sōtō og Rei

 

Knusende resultater på helsetester

I slutten av april var det endelig tid for å ta helsetester på Rei, som jeg lenge har vært spent på og stresset med. I stedet for å ta disse da hun var 12 måneder, valgte jeg å vente til hun var om lag 18 måneder da jeg ønsket å la kroppen bli helt ferdig utviklet. Den 30. april var tiden endelig inne, og jeg både gledet og gruet meg. Vi skulle ta en ordentlig helsesjekk hos både veterinær og fysio, øyelysning + gonioskopi, sjekk og status på patella, samt både HD- og AD-røntgen.

Det begynte bra: helsesjekken var helt toppers, og øyelysningen og gonioskoperingen viste friske og fine øyne uten anmerkning. Dessverre ble gleden kortvarig – det viste seg at Rei har lukserende patella med grad 2 på venstre ben og 1 på høyre. Det vil si at kneskålen av og til popper ut av posisjon, og at den på venstre ben av og til ikke hopper tilbake med en gang. Dyrlegen fortalte at venstre kneskål var vanskelig å vurdere da den havnet midt i mellom grad 1 og 2, og at hun dermed var nødt til å gradere opp. Det var selvfølgelig godt å høre at det var en svært mild grad 2, men allikevel er det ikke bra.

Det ble fort verre da jeg fikk tilsendt bildene etter røntgen, og kjapt så at disse hoftene ikke var fri. Posisjoneringen på bildene var ikke den beste, men allikevel var det enkelt å se at hofteskålene var grunne. Med disse Norberg-vinklene kom disse ikke til å bestå. Jeg håpte i beste fall på en C, men hadde en sterk mistanke om at disse ville bli vurdert til D. Sistnevnte viste seg senere å bli det offisielle resultatet, og jeg kjente på en stor sorg. Hvordan hadde jeg misset at jeg i teorien har en så syk hund? Hvordan vil livskvaliteten hennes bli nå?

Etter mange runder med fysio viser det seg at det ikke er så rart at jeg ikke har sett dette. Hun klarte ikke finne tegn til det hun heller. Dermed planlegger jeg å røntge og ta ny patellaluksasjontest i 2022 – men mer om det senere.

 

Nestleder i Japansk Urhundklubb

Dessverre ble det ikke avholdt rasespesial som planlagt i 2021 på grunn av korona. Dermed ble årsmøtet til Japansk Urhundklubb i Norge avholdt digitalt, hvor jeg ble stemt inn som ny nestleder i klubben. Det er selvfølgelig gøy og stas, og jeg setter pris på at jeg får være med å bidra.

 

Rei ble forgiftet

I begynnelsen av mai var jeg på tur med begge hundene sammen med søskenene mine på en søndag. Til sammen var vi tre mennesker og seks bikkjer som koste oss ved vannet og nøt solskinnet. Etter å ha vært der en times tid hvor hundene har lekt og kost seg både utenfor og i vannet, begynt Rei å skjelve i bakføttene. Til å begynne med tenkte jeg at hun frøs – hun var nemlig helt uten underull og hadde lekt lenge i det kalde vannet. Jeg varmet og masserte, men det ble ikke bedre og jeg bestemt meg for å dra hjem. I løpet av de ti minuttene på vei opp til bilen ble skjelvningene verre, men Rei virket ikke til å være utilpass eller ha smerter.

Vel hjemme var tilstanden blitt verre. Hele kroppen skalv nå, og hun krummet ryggen enormt. Hun kastet opp flere ganger, og etterhvert begynt også ansiktet og øynene å skjelve ukontrollert. Vi ringte umiddelbart dyrlegen som ba oss komme inn. 10 minutter senere møtte jeg veterinæren på klinikken, og hun var glad vi ikke kom et minutt senere. Dette var alvorlig.

Rei ble sedert, lagt i drypp og veterinæren gjorde undersøkelser. Hun konkluderte med at alle tegn tydet på forgiftelse, muligens algeforgiftning til tross for at det ikke er vanlig på den tiden av året, blant annet fordi forløpet hadde gått såpass fort. Dersom hun hadde fått i seg mye av det hun var forgiftet av ville dette være livstruende, og veterinæren sa at vi ikke kunne gjøre annet enn å vente og se. Hun var glad for at hun hadde kastet mye opp.

Hund på drypp

Rei med drypp hos veterinæren

Flere timer passert og skjelvningene begynte sakte men sikkert å gi seg. Da Rei våknet til så vi fortsatt tegn til svake skjelvninger i bakføttene, men hun virket mye kvikkere og i bedre form. Veterinæren besluttet at vi burde reise hjem og forsøke å la Rei hvile, og at jeg måtte ringe hvis noe endret seg. Jeg fikk med meg kvalmestillende og beroligende, og ba til høyere makter om at dette ville gå bra.

Hjemme sov Rei i timesvis – selvfølgelig sliten etter alt hun hadde gått igjennom. Etter et døgn med minimalt med aktivitet begynte hun å kvikne til, alle symptomer var borte og allmenntilstanden virket bra igjen. Etter konsultasjon med veterinær fikk vi beskjed om å holde henne i ro den kommende uka og ikke være redd for å ta kontakt med henne. Heldigvis holdt Rei seg frisk og vi var lenge oppmerksom på eventuelle senvirkninger, men kunne etterhvert friskemelde henne helt.

Dette var en utrolig skremmende opplevelse, og jeg var oppriktig redd jeg kom til å dra hjem uten Rei denne dagen. Forgiftning håper jeg å aldri oppleve igjen.

 

Sōtōs første utstilling

I juni ble det endelig åpnet for utstilling igjen, og dermed kunne jeg ta med Sōtō på hennes første utstilling. I Sandefjord deltok vi på et uoffisielt valpeshow, og jeg ble kjempeimponert over hvor bra Sōtō gjorde det. Hun viste seg fint, var trygg og balansert, og det hele gikk over all forventning.

Dommeren hadde ikke peiling på rasen og hadde naturligvis aldri sett en shikoku før, så kritikken ble deretter, men det gjorde uansett ikke så mye da vi dro for treningen sin del.

BIR Valp shikoku

Opptrening Rei

Samtidig begynte jeg også med omfattende opptrening av Rei. Da hoftene og knærne er dårlige ble det viktig for meg å i det minste gi henne de beste forutsetninger for å leve godt og lenge uten smerter. På agendaen stod vanntredemølle, kjettingtrekk, kondisjon, kløv og svømming.

Vi dro selvfølgelig først til fysioterapeut for en helhetlig sjekk slik at vi kunne få klarsignal til treningen. Fysioterapeuten kunne ikke forstå at dette var en hund med dårlige hofter og knær – hun så ingen tegn til symptomer, verken i form av smerter eller avlastning, og synes dette så ut som en meget frisk og aktiv hund. Det gjorde meg selvfølgelig veldig glad og takknemlig, og ga meg all verdens motivasjon til å holde det slik så lenge som mulig.

Rasen er såpass lett og atletisk at HD slett ikke trenger å være noe problem dersom de holder seg aktive og bygger god støttemusklatur. Dermed ble dette målet også for Rei.

Vi begynte å gå på vanntredemølle ukentlig, i tillegg til andre krevende aktiviteter hver tredje dag. Til kjettingtrekk og kløv fikk jeg hjelp av min gode venninne Tone, som holder aktivt på med både weightpulling og kløv. Vi laget en progresjonsplan, hvor Rei stadig imponerte meg med sin styrke og utholdenhet.

I tillegg gjorde vi mye kondisjon hjemme ved hjelp av øvelser og utstyr. Det ble også mye tøying og massasje. Det aller viktigste for meg er en funksjonell hund, og det er Rei på alle måter.

En shikoku og to shiba med kløv

Rei sammen med shibaene Kiku og Masato

Rasekompendium for shikoku

Denne sommeren begynte jeg på et rasekompendium for shikoku. Det er noe jeg begynte på på egenhånd, men som jeg etterhvert fikk støtte av raseklubben til å gjøre gjennom dem. I løpet av sommerferien utarbeidet jeg et svært utfyllende dokument som går igjennom rasestandarden til shikoku og forklarer dette i detalj. Ikke minst er også den opprinnelige japanske rasestandarden med, noe som er svært viktig for meg.

På sensommeren dro jeg til Christen Lang i Bergen for å gå over kompendiet og få ferdig et godt førsteutkast. Sammen gjorde vi endringer og fikk på plass et godt kompendium. Dette oversatte jeg så til engelsk, hvor det så har gått igjennom første runde korrektur.

Etter en ny runde korrektur skal dette sendes til Japan for gjennomgang, og med tilbakemeldingene derfra skal jeg utarbeide et andreutkast som forhåpentligvis begynner å ligne på noe. Dette gleder jeg meg stort til, da jeg tror dette dokumentet vil bli svært verdifullt for miljøet – ikke bare i Norge, men i hele Europa/USA. Det finnes nesten ingen dokumenter og utfyllende info om rasen på engelsk, noe som gjør det nødvendig å få på plass noe snarest.

Håpet er at kompendiet skal hjelpe dommere til å bedre evaluere og bedømme shikoku, at oppdrettere får et godt verktøy til sin avl og at raseinteresserte kan lære mer om rasen.

Rundt denne perioden ble jeg også medlem i raseklubbens Sunnhetsutvalg.

 

Krevende løpetid og negativ opplevelse for Rei

I slutten av juli gikk Rei inn i sin tredje løpetid, som viste seg å bli en nokså krevende periode. Hun ble svært sensitiv og hormonene satte tydelig preg. Helt mot slutten av løpetiden besluttet jeg å ta henne med til fysio for å komme i gang med vanntredemølla igjen, noe jeg fortsatt angrer på den dag i dag. Under den fysiske undersøkelsen og massasjen (som vi alltid begynner timene med) er fysio fornøyd med at Rei ikke virker til å være stiv eller støl noe sted, og bestemmer seg for å dypmassere helt bak på låret. For første gang treffer hun et ømt punkt som får Rei til å skvette til, noe som får fysioterapeuten til å kvekke til og hoppe unna. Med andre ord: de skremte hverandre, og siden den gang har Rei vært veldig sensitiv for å bli tatt på bakre del av kroppen i en setting hvor hun ikke har kontroll. Det vil si: på bordet hos veterinæren og på utstilling.

Selv fikk jeg massere og presse og ta uten problem, så det var tydelig at det ikke var smerter som var problemet, men at hun hadde fått en negativ opplevelse og ikke lenger synes dette var greit. Slike opplevelser fester seg godt hos de japanske rasene, og kan bli ekstremt krevende. Dette tok jeg tungt, da Rei tidligere aldri har hatt noe problem med å bli håndtert hvor som helst av hvem som helst.

Bare ti dager senere hadde vi planlagt trippelutstilling i Lillehammer og på Harestua, som jeg hadde sett frem til som årets happening. Dermed tok jeg Rei med på mange ustillingstreninger for å få henne trygg i denne type håndteringssituasjoner igjen. Her burde jeg visst bedre, og i stedet for å gjøre henne trygg igjen, gjorde jeg henne dritt lei.

Dette er et problem vi fortsatt har den dag i dag, og må jobbe mye med det kommende året for å bli kvitt.

 

Blodsporkurs

I august var jeg på blodsporkurs med Rei, som var en kjempeartig opplevelse og definitivt ga mersmak. Vi hadde jo gjort litt av det tidligere, men det var gøy å gjøre det i ordnet form. Jeg har skrevet mer om blodsporkurset her.

 

Gode resultater på rasespesial og NKK Lillehammer

To dager før avreise til Lillehammer og Harestua, var jeg fortsatt ikke sikker på om jeg skulle vise Rei. Hun var fortsatt nokså utrygg og likte seg ikke lenger i utstillingssetting. Samtidig var dette en helt unik helg med 3 muligheter til å ta storcert (selv om vi hadde dette fra før).

På NKK Lillehammer, Norsk Vinner, viser jeg Rei og alt går fint. Hun får til og med en anmerkning i kritikken på at hun er god å håndtere. Hun er vel og merke lei og sliten, og det er tydelig at hun ikke synes dette er så veldig gøy. Det vises i holdningen til hele hunden. Hun blir best i unghundklassen og møter en svensk tispe i tispeklassen. Her blir Rei plassert som nummer 2 da dommeren mente hun var for stor – noe som faktisk ikke er korrekt, da den andre tispen er for liten i følge rasestandarden. Men slik er det – tilnærmet ingen dommere kan rasen, og bedømmingene blir dermed deretter. Det ble derfor ingen Norsk vinner eller cert på oss denne dagen. Sōtō viste seg kjempefint og ble BIR valp.

Dagen etterpå var det tid for rasespesial på Harestua – dobbelutstilling med to muligheter for storcert. Været var nesten for varmt med stekende sol. Hundene var tydelig påvirket av varmen, og Rei var nesten helt tom for energi, noe som vistes igjennom hele dagen. I den første utstillingen viste hun seg fint og fikk BIR og cert sammen med en fin kritikk. I BIS-finalen ønsket hun ikke å vise seg noe mer, og det var såvidt jeg fikk henne med meg rundt ringen. Hun fikk allikevel en BIS4, som jeg setter pris på.

BIR for dommer Elin Normannseth

På utstilling nummer to var hun lei, sliten og varm, og dommeren fikk ikke lov til å ta grundig på henne. Dette burde jeg forutsett og ikke satt henne i den situasjonen, men det er selvølgelig lett å være etterpåklok. Dommeren ga henne allikevel en flott kritikk, men hun endte med en KIP – kan ikke premieres. Det forsto jeg godt, selv om det var både vondt og trist. Denne dommeren er en av landets beste på å bedømme de japanske rasene, så et cert hos henne hadde vært stas for oss. Hun var heldigvis forståelsesfull og kom allikevel med en grundig kritikk.

Sōtō tok virkelig storeslem og vant BIR valp på begge utstillingene. Hun var også temmelig lei før BIS-finalene og ville helst ikke inn i ringen, men fikk allikevel BIS1 Valp, BIS4 Valp og Supreme BIS3 🎉 Hun var absolutt en storfavoritt hos dommerne – det er ingen tvil om at denne frøkna er en storsjarmør!

Her vises Sōtō til BIR valp for dommer Elin Normannseth

BIS valp, supreme BIS3, BIS4 valp og BIS4 ❤️

 

Barn hunt kurs i Oslo

I september dro jeg på Barn Hunt kurs i Oslo med Rei, som jeg hadde gledet meg til lenge. Dessverre ble det ikke helt den opplevelsen jeg hadde håpet på, da Rei var gått inn i et innbilt svangerskap og ikke var seg selv. Hun hadde lite energi og hadde ingen interesse av å snuse etter døde rotter – selv om dette ville vært superspennende ellers.

Kurset var absolutt spennende og jeg kommer til å forsøke igjen, da jeg tror dette er en aktivitet Rei virkelig kan like og gjøre det bra i. Dessverre ble timingen dårlig, og det ble nok en litt for hektisk høst for Rei som var såpass hormonell.

 

Rei får championat

Den 7. oktober fyller Rei 2 år og blir endelig gammel nok til å bli norsk utstillingschampion. To dager senere drar vi på utstilling i Kongsberg, hvor Rei får cert og dermed får championatet for dommer Mona Selbach. Det var stor stas!

Som nevnt tidligere er Rei fortsatt ikke helt komfortabel med håndtering i denne type setting, men heldigvis var Mona utrolig flink og tilnærmet henne på en rolig og behagelig måte. Dermed ble det en utrolig positiv opplevelse for oss begge, som jeg ser tilbake på med stor takknemlighet.

En skikkelig bamseklem etter championatet ❤️ Nederst er form på utstillingsdagen.

 

Sōtō deltok på sin første utstilling som junior

Endelig ble Sōtō gammel nok til å vises i juniorklassen, så i november dro vi til NKK Sandefjord for å vise henne. Jeg hadde vurdert å stille Rei, men besluttet å ta henne med uten å ta delta kun for miljøtreningen sin del.

Dette var første gang Sōtō var i hall, og det ble mange inntrykk på en gang. Hun hadde fine bevegelser og stilte seg fint selv, så jeg hadde trua på at dette kunne gå veien og at vi kunne få certet. Dessverre var hun tydelig utilpass da dommeren nærmet seg og synes dette var en stressende situasjon. Det forstår jeg godt, for hall er slitsomt selv for oss mennesker. Dessverre droppet Sōtō halen og synes ikke dette var noe tess, og mistet dermed også hele den stolte holdningen. Det skal ikke premieres, og vi fikk dermed ikke cert, noe som er helt riktig. Vi fikk allikevel excellent og god kritikk, så med litt mer trening innendørs tror jeg dette blir helt knall. Det er ingen tvil om at Sōtō er en pen shikoku.

 

Sōtō 1 år

Den 14. desember feiret vi Sōtō sin ettårsdag. Tiden flyr virkelig avgårde! Hun har virkelig vist seg å være en flott shikoku. Hun er livlig, kosete, selvstendig, arbeidsvillig, sær og noe reservert ovenfor fremmede – akkurat som en shikoku skal være. Det blir veldig gøy å se hvordan hun utvikler seg videre!

 

Det kommende året

Nå retter vi blikket fremover, og jeg gleder meg virkelig til hva 2022 har å by på. Jeg tror det blir et meget bra år, og har mye spennende på agendaen!

Kontakt meg gjerne dersom du er nysgjerrig på rasen og ønsker å ta en prat eller lære mer!

1 kommentar

  1. inger qualmann

    Så spennende lesning, Takk for historier og nydelige bilder:))

    Svar

Send inn en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *