Nå høres jeg jo ut som en skikkelig småbarnsmor, men vi har altså fått oss en ettåring i hus! 7. oktober feiret vi Rei sin første bursdag, og det var nok litt mer stas enn jeg egentlig vil innrømme.

Jeg har alltid synes det er litt komisk når folk lager kaker til hundebursdager, men klarte selvfølgelig ikke dy meg nå som det endelig var Rei sin tur. Det ble en enkel variant med brødskive og hundepaté, dekket av leverpostei og litt hundegodis. Tok vel hele 5 minutter, men det ble en stor suksess hos bursdagsbarnet 😄

Noe av grunnen til at det er så stas at Rei plutselig har rundet året, er jo at det er så morsomt å se henne modne og utvikle seg. Ikke minst begynner man også nå å se konturene av hvordan hun vil bli som voksen, og tiden fremover hvor hun endelig begynner å ta form er veldig spennende. Jeg gleder meg jo også voldsomt til hun er 18 måneder og det er tid for HD og AD røntgen, og vi forhåpentligvis kan sette i gang med litt trekk og kløv. Det kribler i fingrene etter å kjøpe kickbike og nye ski – men det får ligge på vent til hoftene (forhåpentligvis) er godkjente og jeg vet om Rei i det hele tatt liker å trekke.

Uansett – den første bursdagsfeiringa er overstått, og det var jo sabla artig for en håpløs hønemor. Så gjenstår det å se om det blir en årlig tradisjon med kake og lys… 😂