Rei

Kort om shikoku ken

Shikoku er en japansk jaktrase, og er en ekte urhund som kan spores tilbake helt til den innledende Jōmon-perioden i Japan for 12.000 år siden. Det finnes i dag 4 individer i Norge, som vil bli 6 med disse to valpene. På verdensbasis er det om lag 5 000-7 000 hunder, hvorav mesteparten av disse er i Japan. Rasen har lenge hatt nedadgående tall og det gjøres nå en stor innsats av oppdrettere for å preservere rasen.

Shikoku er opprinnelig brukt til å jakte villsvin og annet vilt i svært krevende fjellterreng, og er dermed en atletisk og sterk rase med god utholdenhet. De har dermed et sterkt jaktinstinkt som er meget utpreget hos rasen, og som kan gjøre det vanskelig å trene innkalling. Rasen er helt toppers for de som ønsker å trene blodspor, ferskspor eller bli godkjent ettersøkshund. Som turkompis er de helt fantastiske og kommer seg frem i all slags terreng.

Ettersom shikoku er en veldig primitiv rase, er de selvstendige tenkere og i høy grad kontrollert av sine impulser. Dette kan ofte misforstås som stahet, men handler mer om at man må finne riktig motivasjon og belønning for hunden. Klarer man å opparbeide et godt samarbeid og tett bånd med hunden er de utrolig allsidige og svært lettlærte. Shikoku har blant annet gjort det bra i barn hunt, rallylydighet og agility. 

Rasen har høy grad av selvbevaring. Dette kan gjøre at de ofte fremstår uinteressert og reservert ovenfor fremmede mennesker. Det betyr ikke at de skal være sjenerte, men at de kan trenge mye sosialisering og man aldri er garantert at de vil ønske å oppsøke fremmede mennesker. Med andre ord: dette er ikke en supersosial rase som er glad i alt og alle. Det bør man være innforstått med og se på som en fordel heller enn en ulempe. Til gjengjeld knytter de innmari sterke bånd til menneskene sine og er kjempefine familiehunder. 

Shikoku egner seg veldig godt som familiehund og er svært tilpasningsdyktige. Stort sett følger de tempoet til eieren, og liker godt både lange turer eller late dager på sofaen. Med andre ord: rasen har en god av-knapp hjemme. De har relativt høyt energinivå som de bør få utløp for, samt at de krever en del mental stimuli. De trenger en klar leder som lykkes med å motivere hunden, og bør ikke domineres eller undertrykkes – da risikerer man at hunden mister mye av sitt særpreg og karakter. 

Videre er det verdt å nevne at shikoku er en stolt rase med stor verdighet. Det er ikke uvanlig med samkjønnsaggresjon og reaktivitet i rasen, noe som ikke nødvendigvis kan trenes bort uansett hvor mye trening og sosialisering man gjør. Dette er det viktig at man er klar over og villig til å ta hensyn til. Shikoku er en nokså intens rase i lek med andre hunder, og kan ta stor plass og bli veldig voldsomme. De respekterer ikke grenser og elsker å “terge” og terrorisere andre hunder, noe man må være veldig oppmerksom på. Det betyr ikke at de ikke kan bli gode flokkmedlemmer, men dette vil være veldig individuelt. 

Shikoku er i utgangspunktet en meget sunn og funksjonell rase med meget få helseplager. Noen problemer som har dukket opp i ulike individer er hofteleddsdysplasi (HD) og panosteitis, samt epilepsi i noen spesifikke linjer (disse er spesielt vanlig hos noen oppdrettere i Europa, så ta gjerne kontakt dersom du vurderer å importere valp og ønsker å vite mer om hvilke linjer det kan være lurt å unngå). Shikoku lever gjerne 12-15 år og er som regel både aktive og meget funksjonelle selv i sine seniordager. 

Kort oppsummert: et utrolig flott familiemedlem, en herlig turkompis, en solid jakthund, en arbeidsom konkurransepartner og lojal venn – for de riktige personene er rasen helt fantastisk. 

Jeg har skrevet litt mer om rasen her
Og om dens utseende og eksteriør her.

0 kommentarer