Mika Josefine B. Hætta på 12. august 2020 hos 10:09
Tusen takk, Gro!
Den første forskjellen man legger merke til er jo utseendet – shikoku er en del større og mindre kompakt enn shiba. De har også et mer kileformet ansikt, og ser gjerne litt lenger/slankere ut (men både shiba og shikoku skal ha samme proporsjon 10:11).
I gemytt er de nokså forskjellige. De deler selvfølgelig mange av de samme trekkene, som at de er stolte, intelligente og selvstendige, men oppfører seg ofte en del annerledes. Shikoku er gjerne litt mykere og rundere i kantene enn shiba, og oppleves derfor gjerne som mer førerorientert. Til gjengjeld har shikoku et vanvittig jaktinstinkt, noe som gjør at de stort sett alltid er veldig «på» og må få med seg alt som skjer. Disse instinktene vil stort sett alltid trumfe alt annet, som feks godbiter, noe som kan gjøre det svært krevende å trene i miljøer med distraksjoner. Shiba hever seg jo ofte over visse situasjoner eller hunder, og man sier jo at en shiba har en viss intimsone, og denne er helt ikke-eksisterende hos shikoku. Shikoku er med på alt, vil være tettest mulig på andre hunder og alltid være med «der det skjer». De leker ofte nokså røft og elsker å terge andre hunder, også til den grad at de synes det er morsomt når den andre hunden reagerer og sier i fra. Det gjør at shiba og shikoku ikke er så lett å ha i samme hus, og gjerne må fysisk skilles fra hverandre noen ganger i løpet av dagen så shibaen skal få fred. Med andre ord: shikokuene kan være veldig intense!
Som shiba er også shikoku veldig allsidig og adaptive – de former seg veldig etter eieren og kan tilpasse seg de fleste steder og miljøer. De har også en veldig god av/på-knapp, som gjør at de er rolige syvsovere innendørs, men nesten utømmelige for energi utendørs/når noe skjer.
Alt i alt opplever jeg dem som to nokså forskjellige raser, og jeg tror nok ikke at de nødvendigvis appellerer til de samme folkene. Begge er krevende raser, men på litt ulike måter vil jeg påstå. Begge trenger nok uansett en veldig tålmodig, positiv leder som ønsker å samarbeide i stedet for å kreve (du skjønner sikkert hva jeg mener siden du har shiba) 😊
Ikke minst må man jo ikke glemme at hundene har sine egne personligheter de også, så noen vil jo ligne hverandre veldig, mens det derimot kan være shikokuer og shibaer som er totale motpoler. Men alle de japanske rasene er jo nokså like, i alle fall om man sammenligner dem med andre raser som labrador eller ridgeback 😄
This website uses cookies to improve your experience while you navigate through the website. Out of these cookies, the cookies that are categorized as necessary are stored on your browser as they are essential for the working of basic functionalities of the website. We also use third-party cookies that help us analyze and understand how you use this website. These cookies will be stored in your browser only with your consent. You also have the option to opt-out of these cookies. But opting out of some of these cookies may have an effect on your browsing experience.
Necessary cookies are absolutely essential for the website to function properly. This category only includes cookies that ensures basic functionalities and security features of the website. These cookies do not store any personal information.
Any cookies that may not be particularly necessary for the website to function and is used specifically to collect user personal data via analytics, ads, other embedded contents are termed as non-necessary cookies. It is mandatory to procure user consent prior to running these cookies on your website.
Så flott hun er🤗❤️ Har selv en Shibatispe… hva er den største forskjellen på disse to rasene??🤗
Tusen takk, Gro!
Den første forskjellen man legger merke til er jo utseendet – shikoku er en del større og mindre kompakt enn shiba. De har også et mer kileformet ansikt, og ser gjerne litt lenger/slankere ut (men både shiba og shikoku skal ha samme proporsjon 10:11).
I gemytt er de nokså forskjellige. De deler selvfølgelig mange av de samme trekkene, som at de er stolte, intelligente og selvstendige, men oppfører seg ofte en del annerledes. Shikoku er gjerne litt mykere og rundere i kantene enn shiba, og oppleves derfor gjerne som mer førerorientert. Til gjengjeld har shikoku et vanvittig jaktinstinkt, noe som gjør at de stort sett alltid er veldig «på» og må få med seg alt som skjer. Disse instinktene vil stort sett alltid trumfe alt annet, som feks godbiter, noe som kan gjøre det svært krevende å trene i miljøer med distraksjoner. Shiba hever seg jo ofte over visse situasjoner eller hunder, og man sier jo at en shiba har en viss intimsone, og denne er helt ikke-eksisterende hos shikoku. Shikoku er med på alt, vil være tettest mulig på andre hunder og alltid være med «der det skjer». De leker ofte nokså røft og elsker å terge andre hunder, også til den grad at de synes det er morsomt når den andre hunden reagerer og sier i fra. Det gjør at shiba og shikoku ikke er så lett å ha i samme hus, og gjerne må fysisk skilles fra hverandre noen ganger i løpet av dagen så shibaen skal få fred. Med andre ord: shikokuene kan være veldig intense!
Som shiba er også shikoku veldig allsidig og adaptive – de former seg veldig etter eieren og kan tilpasse seg de fleste steder og miljøer. De har også en veldig god av/på-knapp, som gjør at de er rolige syvsovere innendørs, men nesten utømmelige for energi utendørs/når noe skjer.
Alt i alt opplever jeg dem som to nokså forskjellige raser, og jeg tror nok ikke at de nødvendigvis appellerer til de samme folkene. Begge er krevende raser, men på litt ulike måter vil jeg påstå. Begge trenger nok uansett en veldig tålmodig, positiv leder som ønsker å samarbeide i stedet for å kreve (du skjønner sikkert hva jeg mener siden du har shiba) 😊
Ikke minst må man jo ikke glemme at hundene har sine egne personligheter de også, så noen vil jo ligne hverandre veldig, mens det derimot kan være shikokuer og shibaer som er totale motpoler. Men alle de japanske rasene er jo nokså like, i alle fall om man sammenligner dem med andre raser som labrador eller ridgeback 😄