Her kommer det en haug av bilder som viser litt av vårt første halvår med Rei, i et noe mislykket forsøk på å få dem kronologisk 😂
Du kan klikke på bildene for å se dem større.
Her kommer det en haug av bilder som viser litt av vårt første halvår med Rei, i et noe mislykket forsøk på å få dem kronologisk 😂
Du kan klikke på bildene for å se dem større.
Så flott hun er🤗❤️ Har selv en Shibatispe… hva er den største forskjellen på disse to rasene??🤗
Tusen takk, Gro!
Den første forskjellen man legger merke til er jo utseendet – shikoku er en del større og mindre kompakt enn shiba. De har også et mer kileformet ansikt, og ser gjerne litt lenger/slankere ut (men både shiba og shikoku skal ha samme proporsjon 10:11).
I gemytt er de nokså forskjellige. De deler selvfølgelig mange av de samme trekkene, som at de er stolte, intelligente og selvstendige, men oppfører seg ofte en del annerledes. Shikoku er gjerne litt mykere og rundere i kantene enn shiba, og oppleves derfor gjerne som mer førerorientert. Til gjengjeld har shikoku et vanvittig jaktinstinkt, noe som gjør at de stort sett alltid er veldig «på» og må få med seg alt som skjer. Disse instinktene vil stort sett alltid trumfe alt annet, som feks godbiter, noe som kan gjøre det svært krevende å trene i miljøer med distraksjoner. Shiba hever seg jo ofte over visse situasjoner eller hunder, og man sier jo at en shiba har en viss intimsone, og denne er helt ikke-eksisterende hos shikoku. Shikoku er med på alt, vil være tettest mulig på andre hunder og alltid være med «der det skjer». De leker ofte nokså røft og elsker å terge andre hunder, også til den grad at de synes det er morsomt når den andre hunden reagerer og sier i fra. Det gjør at shiba og shikoku ikke er så lett å ha i samme hus, og gjerne må fysisk skilles fra hverandre noen ganger i løpet av dagen så shibaen skal få fred. Med andre ord: shikokuene kan være veldig intense!
Som shiba er også shikoku veldig allsidig og adaptive – de former seg veldig etter eieren og kan tilpasse seg de fleste steder og miljøer. De har også en veldig god av/på-knapp, som gjør at de er rolige syvsovere innendørs, men nesten utømmelige for energi utendørs/når noe skjer.
Alt i alt opplever jeg dem som to nokså forskjellige raser, og jeg tror nok ikke at de nødvendigvis appellerer til de samme folkene. Begge er krevende raser, men på litt ulike måter vil jeg påstå. Begge trenger nok uansett en veldig tålmodig, positiv leder som ønsker å samarbeide i stedet for å kreve (du skjønner sikkert hva jeg mener siden du har shiba) 😊
Ikke minst må man jo ikke glemme at hundene har sine egne personligheter de også, så noen vil jo ligne hverandre veldig, mens det derimot kan være shikokuer og shibaer som er totale motpoler. Men alle de japanske rasene er jo nokså like, i alle fall om man sammenligner dem med andre raser som labrador eller ridgeback 😄