Rei

Blodsporkurs

av | 17. aug 2021 | Trening

Hei og hå, godtfolk! Her har det ikke blitt oppdatert på en stund, gitt. Derfor vil jeg gjerne fortelle litt om hva vi har gjort i det siste!

Forrige helg, 5.-7. august, deltok Rei og jeg på vårt aller første blodsporkurs. Det var til stor glede for oss begge to!

Jeg har gått noen enkle fersk- og blodspor med Rei tidligere, uten å helt vite hva jeg drev med. I tillegg er det nå over et år siden, så Rei var nokså ung, og langt mer ufokusert enn i dag. I år kjente jeg på lysta til å ta opp tråden igjen, og innså at jeg rett og slett trenger å lære meg litt mer. Jeg meldte oss derfor på et blodsporkurs i Tvedestrand, klar for å endelig komme ordentlig i gang med sporinga!

På fredag hadde vi teoridel om sporlegging og regler for prøver. Dette hadde jeg jo allerede lest mye om, men det er noe helt annet å kunne stille spørsmål og drøfte ting som en gruppe. Ikke minst er det jo sabla kjekt å snakke med andre folk som også er interessert i å gjøre nye ting med bikkja si.

Deltakere på blodsporkurs Tvedestrand

Vi var en god og blanda gjeng som deltok på kurs!

Lørdag møtte vi opp, klare til å gå vårt første ordentlige spor. Rei begynte å nærme seg slutten av løpetida og var slapp som aldri før, så jeg var spent på hvor ivrig hun kom til å være i sporet. Vanligvis er hun helt vill når hun får følge spor, og jeg har vanskelig for å holde henne igjen. Vel – det ble ikke noe problem denne helga, for Rei var virkelig på søndagstur 😂

Når det er sagt, så sporet hun veldig fint. Problemet er å ikke bli distrahert av andre gode lukter og overvær, men å beholde nesa nedpå bakken og prioritere bloddråpene. Men det var ingen tvil – hun visste nøyaktig hvor de var. Fokus var den vanskelige biten. Jeg hadde vært nokså spent på hvordan hun ville være å lese, og det viste seg fort at så lenge nesa holdt seg i bakken var det blodsporet hun fulgte. Så snart nesa var oppe for å snuse, var det andre ting som tok fokus. I tillegg kan det være at matmor snakket litt VEL mye baki lina, i stedet for å følge godt nok med på bikkja… Du vet, fort gjort. Allikevel ble vår første ordentlige spor en suksess – hun viste absolutt potensiale og vi fant frem til sporslutt helt uten problem.

Samme dag fikk vi også legge egne spor, som vi sammen skulle gå sammen to og to dagen etter. Jeg la et skikkelig kaosspor i skog og skråning som en liten kleinspitz skulle prøve seg på, noe som viste seg å gå helt fint – med unntak av at sporleggeren innimellom glemte hvor sporet gikk… Og det til tross for en haug av rosa klesklyper langs sporet. Ops!

På søndag skulle vi gå to spor. Første spor hadde en annen deltager lagt, og gikk veldig fint. Underveis i sporet var det tydelig at det gikk ferskspor like ved og på tvers av blodsporet, noe som var en utfordring for Rei. Allikevel klarte vi å holde oss på sporet, men vi måtte ta noen runder for å bli enige om hva vi egentlig drev på med – ferskspor eller blodspor?

Når vi skulle gå siste spor hadde lufta gått helt ut av Rei – denne løpatida har gjort henne så innmari slapp! Hun slet med å fokusere og tok det heller helt med ro, så jeg måtte peile henne inn på sporet et par ganger og oppfordre henne til å søke. Vi kom oss i mål og Rei ledet vei, men noe voldsomt engasjement kan hun ikke sies å ha vist.

En skikkelig trøtt shikoku! Det er sjeldent Rei sovner med andre folk og hunder rundt seg, men denne løpetida har virkelig slått henne helt ut.

Alt i alt var det en sabla lærerik helg, og jeg er veldig glad for at vi ble med! Allikevel skulle jeg gjerne ønske at timingen hadde gjort det mulig å delta utenom løpetiden, men sånn ble det ikke. Jeg synes jo det er veldig stas å gå spor med Rei, og det er virkelig tydelig at det er dette hun er laget for å gjøre. Å få lov til å snuse har alltid vært den beste belønningen man kan gi Rei, og det er skikkelig godt å se henne i sitt riktige element. På sikt ønsker jeg jo veldig gjerne å få godkjent Rei som ettersøkshund, ikke minst ta henne med på elgjakt. Sistnevnte vet jeg ikke om det noen gang vil bli noe av, da jeg er bekymret for at Rei vil nappe elgen i skankene etter å ha holdt den i stand en stund. Det kan fort bli farlig.

I går ble vi med Beagleringen Vest-Agder på blodsportrening, og Rei fikk gå mellomlangt spor med opphold og vinkel. Sporleggeren var veldig god på å komme med tilbakemeldinger underveis, og Rei har kviknet godt til etter løpetiden, så det hele ble en skikkelig positiv opplevelse! Rei fulgte sporet bra og kunne noen ganger falle litt av for å sjekke ut overværet, men kom fort tilbake i ruta igjen og var lett å lese. I tillegg testet vi å øke tempoet noe bak, og opplevde da at snuta såvidt løftet seg fra bakken og at hun sporet mye bedre.

Nå gleder jeg meg masse til fortsettelsen!

 

To fornøyde ❤️

Emner: Blodspor

0 kommentarer

Send inn en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.